keyboard_arrow_right
Spill på skøyteløp

Spill på skøyteløp

Skøyter pleide å være begrenset til steder med naturlige områder av is, og var derfor bundet av værforhold. I løpet av årene ble det opprettet ulike kunstige isbaner, og sporten utviklet seg sakte men sikkert til den vi kjenner i dag. Den aller første stadion med overbygg ble oppført i Canada i 1860, men det var i London, England, i 1876, at den første kunstige skøytebanen som var åpen for allmennheten ble bygd. Den aller første kunstige skøytebanen man vet av, stammer fra Wien i 1871. Den ble bygget av oljedukprodusenten Eduard Engelmann, Sen.

Engelmann var en ivrig skøyteløper og en notorisk gambler. Hver helg hele vinteren møtte han opp på ulike skøytebaner i byen, og var ene og alene ansvarlig for at spill på skøyteløp startet. Den styrtrike Engelmann ble ofte hørt mens han klaget over det ustabile været og den altfor korte sesongen. Dermed bestemte han seg for å bygge sin egen skøytebane, hvor han i tillegg hadde langt bedre kontroll over alle spill.

Han tok i bruk en av sine ubrukte fabrikker, og inviterte venner og bekjente på skøyteløp hver helg hele vinteren. Den første banen sto klar vinteren 1871, var 480 meter i lengde og Engelmann hadde sørget for både servering og tribuner. Selvsagt var det også flere ansatte av Engelmann som gikk rundt og tok imot spill fra alle de oppmøtte. Engelmann sto selv som bookmaker, og historien skal ha det til at han flere ganger tapte store summer da unge skøyteløpere fra andre byer deltok. Han hadde ikke kunnskap om dem, men ga gledelig skyhøye odds til alle som ville spille mot han.

Spill i moderne tider

Nordmenn har alltid hatt et nært og kjært forhold til skøytesporten, trolig har det med vår forkjærlighet for vintersport å gjøre. Det skader jo heller ikke at vi har en lang rekke trofeer fra både VM og OL. Bislett var i mange år Norges storstue for skøytesporten, og publikumsrekorden satt under VM i 1938 på 23.000 mennesker står den dag i dag. Selv om anlegget bare skulle romme 16.000 ble dørene sprengt av seerlystende tilskuere som alle håpet hjemmefavoritten skulle slå storhetene fra Nederland og Belgia. Det er naturlig å se for seg at selv den gang var det penger involvert.

Ikke var det lovlig, og ikke hadde man profesjonelle bookmakers, men å tro at man ikke satte noen kroner seg i mellom, blir litt som å tro på julenissen. Når man da også tar hensyn til hvor mye nordmenn spiller på skøyteløp nå som man kan besøke utallige nettcasinoer og sette penger på løp både i Norge og utlandet, er det tydelig at dette er et produkt vi har savnet i Norge. I dag kan man lett gå inn via mobiltelefonen og besøke sider som Bet365.com eller Betsafe.com og sette noen kroner på alle typer skøyteløp.

Ikke like mange store løpere

Selv om Norge de siste årene ikke kan vise til like mange store løpere som man kunne på 30-, 40-, 50- 80- og 90-tallet, har ikke sporten opplevd et fall i popularitet. Tvert i mot. Skøytesporten er som skisporten, den sitter i ryggmargen på oss i Norge og selv om vi savner løpere som Knut «Kupper’n» Johannesen, Egil Danielsen, Hjalmar «Hjallis» Andersen, sitter vi klistret til tv-skjermen hver vinter. Mye artigere er det jo også når man kan spille på hvem som vinner.

Om ikke Norge kan få medalje, kan i alle fall alle oss som elsker sporten vinne litt penger. Det er også befriende å se at større bettingselskaper har begynt å få opp øynene for de yngre løperne og stevner som junior-VM. Det spirer godt i skøyte-Norge og der kan være store premier å vinne om man følger de yngre løperne våre.