Sverre Farstad ble født 8.februar, 1920 og vokste opp i trygge omgivelser på Lademoen i Trondheim. Fra tidlig av var Farstad en aktiv skøyteløper, og det var Reina stadion hvor han begynte med skøyteløp. Selv om Sverre Farstad representerte Sportsklubben Falken, var det Arbeidernes idrettsforbund som arrangerte løpene på dette stadionet. Falken-trioen ble tidlig et populært begrep, og omhandlet Farstad, i tillegg til skøytelegendene Wahl og Hjalmar Andersen. Det som gjorde de så dyktige på skøyter må den legendariske Karl Brechan ha æren for.

Et av Sverres første mesterskap var AIF-mesterskapet som ble avholdt i 1940 da han tok andreplassen på 5000 m, der han også satt personlig rekord. Det var dessuten året da krigen inntraff Norge. Selv om det var krig valgte Sverre og holde seg aktiv. Under krigen drev Snorre og en gjeng med kamerater med vektløftning og akrobatikk. Tilholdsstedet for treningen var i kjelleren i et lokale i Trondheim. I september etter frigjøringen deltok han både i NM i vektløftning og roing og vant henholdsvis to sølv og en bronse. Det gjorde at han derfor ble den første nordmannen som satte en norsk rekord etter krigen, uansett idrett.

Selv om de fleste kjenner til han på grunn av hans store skøyteegenskaper var han regnet som en av de mest allsidige idrettsutøverne i Norge. Han kunne derfor vise til svært gode resultater i idretter som roing, vektløftning, bryting, svømming, sykling, friidrett og pistolskyting. Han var i tillegg en svært aktiv bokser, der han også vant en del priser. Det er flere grunner til at Sverre Farstad var en populær skøyteløper, men det som gjort han mest kjent var OL-gullet på 1500 meter i 1948. Han var også en svært populær mann på grunn av sin store seier under EM på skøyer året etter.

I 1949 deltok han i allround-VM som da ble arrangert på Bislett stadion i Oslo der han vant sølv. Året etter var høydepunktet i hans karriere da han skulle presentere Norge under OL i St.Maritz. Under OL vant han ikke bare gull og ble olympisk mester, men han satt dessuten en olympisk rekord med 2.17.7 på 1500. I 1949 ble han dessuten europamester, og klarte å sette en verdensrekord også under dette mesterskapet.

Utmerkelser.

Hele sitt liv og fram til sin død i 1978 var han en aktiv person på mange fronter. Han ble dermed hedret for sin gode karriere med svært gode resultater med å bli tildelt Egebergs ærespris for skøyter og vektløftning.

Veien mot OL-gullet

I begynnelsen av karrieren var ikke Sverre en skøyteløper mange festet lit tid, ettersom han bare hadde en nummer 9-plassering fra et norgesmesterskap. Den eneste grunnen til at Sverre Farstad ble tatt ut som en OL-deltaker var at han skulle fungere som en reserve for skøyteløperen Charles Mathisen, som dessuten bare ble tatt ut fordi tre av de beste fra NM i Trondheim skulle spares til VM som bare var halvannet uke etter OL.

Etter sin karriere

Sverre Farstad hadde lyst til å være aktiv på skøyter også etter sin store skøytekarriere. Derfor fungerte han som trener for det italienske skøytelandslaget på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet, og han var derfor en av bidragsyterne til at italienerne i denne perioden tok steget opp i verdenseliten. Han kombinerte trenerjobben med jobben han hadde i Oslo som journalist. Det gjorde han ved at han dro på korte, men viktige besøk i Italia. Han var dessuten aktiv på flere fronter, blant annet var han i en rekke år leder for Leieboerforeningen, både nasjonalt, men også lokalt i Oslo. Det sier litt om hans store engasjement. Før han begynte på sin karriere som skøyteløper jobbet han på en skofabrikk og banemann på Øya stadion. Som de fleste på hans tid var han dessuten sjømann i utenriksfart