Knut Johannessen var en av tidenes beste skøyteløpere. Fra midten av 50 og 60-tallet var han regnet som en verdens beste skøyteløpere. Han tilhørte klubben Arbeidernes Skøyteklubb. I begynnelsen presterte han ikke særlig bra, og ingen kunne derfor tenke seg at han en dag ville bli verdensmester. Hans første mesterskap var i juniormesterskapet i 1951, og han kom da bare på en 11.plass. Det ingen derfor trodde er at han allerede året etter kom som nummer to på 5000 meter.
Det var langdistanse som Knus Johannesen var best til, og som skulle prege hele hans karriere. De første gangene han gikk som senior var i 1953 og 1954, og disse to årene viste han god fremgang, men året etter i 1955 da han bare var 21 år viste han seg fram for alvor både nasjonalt og internasjonalt, og han endte dermed opp som beste nordmann i verdensmesterskapet i Moskva. Innen denne sesongen var over hadde han derfor ikke bare sikret seg sitt første mesterskap, men fikk dessuten sin aller første kongepokal. Da fikk alle øynene opp for hans store ferdigheter innen hurtigløp på skøyter. Utenom at han ikke kom helt på toppen på Hamar i 1956, vant han derfor absolutt alle norgesmesterskapene fram til 1963.
Etter skøyteløperen Hjalmar Andersen hadde lagt opp var de internasjonale mesterskapene svært dominerende av Sovjetunionen, men så kom det store gjennombruddet for Knut Johannesen under verdensmesterskapet i Östersund 1957. Han hadde dessuten fått en olympisk sølvmedalje på 10 000 meter året før. Han hadde også sikret seg en klar seier på to lange distansene under VM samme år. I 1959 og 1960 ble han europamester på Bislett, samt vant EM-sølv i 1956, 1957 og 1964. Det i tillegg til å sikre seg en bronse i 1958 preget han alle skøytemesterskapene i denne perioden.
Begynnelsen av sesongen i 1960 var ikke den beste for Knut, men han kom seg i løpet av sesongen og det endte opp med at han vant en sølvmedalje under OL i Squaw Vally. 27.februar 1960. Da var det 10 000 meter-konkurranse med deltakere fra 15 land. Det er et av de beste mesterskapene for Knut Johannesen, og han slo dermed verdensrekorden, som Hjalmar Andersen satt 8 år tidligere. Det sikret ikke bare gullet, men det er et av de skøytetallene folk i Norge enda husker.
Priser, belønninger og anerkjennelse!
Selv om sesongen 1960 begynte litt treg visste Knut Johannesen til svært gode resultater og ble derfor belønnet med Fearnleys olympiske ærespris. Han ble dessuten også belønnet med Sportsjournalistenes statuett. I 1957 mottok han Morgenbladets medalje, og 1959 mottok han den begivenerike Oscarstatuetten etter gode resultater under EM. I 1964 fikk han anerkjennelsen han fortjente da han ble kåret til tidenes største norske idrettsmann etter en avstemning. Han fikk derfor samme æren som skøyelegenden Rudolf Gundersen fikk etter å ha blitt europamester i 1901, 1904 og 1906. Etter Knut Johannesen la skøytekarrieren på hyllen i 1964 valgte han å fokusere på sin yrkeskarriere som bensinstasjonseier. Han har uansett ikke latt skøytene være, og er derfor enda en engasjert person som elsker å gi gode til framtidige skøyteløpere.
På grunn av sin store og lange karriere ble han tildelt i 2013«Årets hederspris» under idrettsgallaen. På sin 80-årsdag ble det dessuten avdekket en statue av han på Bislett stadion. Det speiler Sverre sin svingekjær som ble tatt bilde av en NTB Scanpix-fotograf fra OL i Squaw Valley i 1960 der han tok OL-gull, samt en ny verdensrekord. Avdukingen ble foretatt av kulturminister Thorhild Widvey og tidligere Oslo-byråd Stian Berger Røsland.