Jan Egil Storholt ble født i 1949, og hadde hele sin barndom på Løkken Verk. Han representerte Sportsklubben Falken som holdt til i Trondheim. Som unggutt var han en svært aktiv sjel, og fant fort ut at det var hurtigløp på skøyter han ville satse på.

Han visste helt fra begynnelsen at han hadde et bra talent for denne idretten, og det endte opp med at han ble juniornorgesmester i 1969 bare 20 år gammel. Året etterpå så det derimot mørkt ut for han. Han var da involvert i en alvorlig gruveulykke, som kunne kostet han livet. Han trodde lenge at skøytekarrieren var lagt i grus. Det var på grunn av skadene han pådro seg under ulykken, og at han dermed måtte bli rehabilitert ca. et halvår. I tillegg til at tiden gikk med til rehabiliteringen fikk han tid til å sondere og tenke, og fant da ut at han ikke ville la ulykken komme i veien for skøytekarrieren. Derfor valgte han i 1971 og flytte til hovedstaden der han skulle trene hardt for så å kvalifisere seg for OL i Sapporo som var året etterpå, men det var en kvalifisering han ikke klarte.

Oppgjennom tidene er det mange skøytelegender som har blitt født i Norge, men Storholt var en av de aller beste skøyteløperne på 1970-tallet. Sammen med skøyteløperne Sten, Sjøbrende og Stenshjemmet ble de kalt for «de fire S-ene». Selv om han ikke klarte kvalifiseringen til OL i 1972 la han seg ikke på latsiden. Han jobbet og trente hardt for å klare målene sine.  Og det ende med at han til slutt kom med i et internasjonalt mesterskap i 1973. Det var under VM i Deventer og han hadde fram mot dette mesterskapet trent så godt, at han endte på en 3.plass med en bronse på 1500 meter. Han deltok også under EM i samme by 6 år senere, og der vant han dermed begge distansene, i likhet med det han gjorde i EM i Larvik to år tidligere. I Denventer var han i toppform og han ble der den første norske skøyteløperen som tok en internasjonal allround-tittel på grunn av de tre første distansene.

Personlige rekorder

Jan Egil Storholt var en lidenskapelig konkurrent, og derfor slå han en god del personlige rekorder gjennom hans karriere. Både under mesterskap i Alma-Ata og Inzell slå han personlig rekorder, men det som gjorde sterkest inntrykk var når han gjorde det på hjemtraktene på Bislett stadion.

Anerkjennelse

I likhet med mange av de andre skøytelegendene har Jan Egil Storholt mottatt en drøss med anerkjennelse gjennom sin karriere. I tillegg til å vinne priser basert på prestasjonene ble han i 1976 tildelt den gjeve Olavstatuetten. Han fikk også æren med å være flaggbærer i vinter-OL i 1980 da det var i Lake Placid, USA.  Det er verdt å nevne at Jan Egil kom ut med selvbiografien Gull og grønne laurbær i 1977. I selvbiografien skildrer han alle oppturene og nedturene han hadde i sin lange og suksessfulle karriere som skøyteløper.