keyboard_arrow_right
Konkurranseform

Konkurranseform

Det finnes mange ulike konkurranseformer på skøyter. De mest populære formene er kunstløp på skøyter, ishockey og hurtigløp på skøyter. Derimot er den konkurranseformen de fleste kjenner best til hurtigløp på skøyter. Det er flere grunner til at den konkurranseformen er så populær. Det er på grunn av den er morsom og det er en form der alle har muligheten til å delta. En annen grunn kan være på grunn av vinter-OL på Lillehammer i 1994, med Johann Olav Koss som midtpunktet.

I konkurranseformen, hurtigløp på skøyter, starter løperne parvis i adskilte baner. Dette er en konkurranse der det konkurreres på tid. Det er to konkurranser man kan delta i, på enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. Det er dessuten enkeltdistansekonkurranser det er løperen med best tid på distansen som vinner, og i sammenlagtkonkurranser der det går over flere løp, blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og oppsummert. Løperen som har fullført alle distansene med den laveste poengsummen totalt vinner konkurransen.

I hurtigløp på skøyter er det 7 forskjellige distanser som skal bli gått, 100 m, 500 m, 1 000 m, 3 000 m, 5000 m og 10 000 m. Om det er lokale eller nasjonale konkurranser i juniorklassen kan det dessuten være andre distanser, men det er da uoffisielt.

Om det er allround-konkurranser er distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner og for menn er det 500 m, 1 5000, 5 000 m, 10 000 m. Det blir regnet som en liten firkamp og en stor firkamp. Hvis det er en sprint-konkurranse som går over to dager er distansene 500 m, 1 000, 500 m og 1000 m og er en sprintfirkamp.

Reguleringer fra Det Internasjonale Skøyteforbundet

Det Internasjonale Skøyteforbundet (ISU) ble etablert i Nederland i 1892. Det var flere deltakende land ved stiftelsen, og det er dette forbundet som regulerer reglene innen hurtigløp på skøyter. Hvorfor? Det er for og påse at absolutt alle reglene under konkurransen blir fulgt.

Lagkonkurranse

I konkurranseformen, hurtigløp på skøyter, er lagkonkurranser en svært ny konkurranseform. Under en lagkonkurranse er det normalt at hvert lag består av 3, og noen ganger 4 løpere som går sammen. På hver side av banen starter lagene sammen. Når det er lagkonkurranse er det bare en løpebane. Når lagets tredje løpet kommer i mål bestemmes lagets sluttid. Når det er internasjonale konkurranser, eller verdenscup har vært lag 3 løpere. På disse konkurransene går kvinner 6 runder og menn 8 runder. I ISUSs reglement står stafett som en annen konkurranseform, men stafett er en av de minst brukte konkurranseformene.

Det vanligste er at to og to deltakere går parvis, men det finnes også enkelte skøyteløp der to per går samme, altså kvartettstart. Under en kvartettstart starter en av løperne først. Når løperne har kommer seg av gåre går det andre paret fram til start og når det første paret har gått ca. en halv runde sendes det andre paret i kvartetten. Det kan hende at det blir feilstart på det andre paret i kvartetten, og det betyr at de må vente til det første paret har passert før prosedyren kan gjentas.