Historie:

Skøytelignende fottøy har vært en del av historien i over 4000 år. Det er vanskelig å tidfeste akkurat når, men det er det arkeologiske funn viser. Både vikingtiden og før det viser at det var mye is i verden, og derfor var skøytelignende fottøy det mest praktiske hjelpemiddelet for å gå. På den tiden var det laget av ben fra store dyr, spesielt fra hest og okse. De festet deretter en såle laget av tre med jernpigger på, som gjorde at de kunne gå uten problemer selv der isen var spesielt glatt.

Skøyteløping i konkurranseform ble for første gang avholdt i 1763. Tidlig på 1800-tallet ble det dessuten avholdt konkurranser også i land som Norge, Tyskland, Nederland og i Nord-Amerika. Det første organiserte skøyteløpet ble arrangert av Christiania Turnforening på islaget utenfor Akershus festning. Det var 1.mars 1863 og det kom hele 10 000 tilskuere. Verdens eldste skøyteklubb derimot var Christiania Skøjteklub og ble stiftet året etter.

Som navnet tilsier er hurtigløp på skøyter en egen idrettsgren der de konkurrerer om å gå fortest på skøyer. Det finnes hovedsakelig tre former for hurtigløp på skøyter, det er den normale, kortbaneløp og langløp (maraton). I alle øvelsene starter deltakerne sammen og den som kommer først over målstreken vinner.

Banen

Standardbanen for hurtigløp består av en rundbane med to konkurransebaner. Totallengden er mellom 333 1/3 m og 400 m og banens kurve er 180°. Der skal den indre banens radius være på mellom 25 og 26 m. Dessuten er bredden til konkurransebanene 4 m. Det skal også være et krysningsfelt over hele langsidens lengde.

Om det er internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang. Det er dessuten en del krav som stilles for at banen skal være korrekt. Blant annet skal det være en oppvarmingsbane innenfor den indre banen. ISUSs stiller en rekke krav til hvordan banen skal være og derfor stilles det krav om at banen skal være innebygd om det er olympiske leker.

Når det er offisielle skøytekonkurranser må det være forskjellige funksjonærer som skal sikre en rettferdig konkurranse. Deres jobb er i tillegg og påse at alle reglene blir fulgt. Det blir utnevnt fire hovedfunksjonærer: overdommer og assistent. Det er også en starter og dens assistent, samt flere banedommere som skal holde oversikt.

Konkurranser

Det er flere verdensmesterskap årlig på hurtigløp på skyter. Siden 1889 har VM-allround blitt avholdt, da kun for menn i begynnelsen, men siden 1936 ble det også åpnet opp for kvinnelige utøvere. Fra 1889 til 1892 ble VM-arrangementene uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle. I 1970 var første året for VM i sprint for damer og menn. Disse arrangementene fikk offisiell status to år etter.VM enkeltdistanse ble arrangert første gang i 1996, men VM enkeltdistanse blir aldri arrangert i år det er olympiske leker.

På begynnelsen av 1900-tallet var det mest vanlig at hurtigløp på skøyter ble avholdt ved innsjøer eller naturisbaner. Derimot ble det etter hvert mer vanlig og anleggebaner. Det var på grunn av at det da kunne foregå under mer kontrollerte forhold. Blant annet var det hel vanlig at hurtigløp på skøyter ble avholdt på innsjøer i Oslo fram til 1901. Da sto Gamle Frogner stadium som gjorde at de kunne avholde det innendørs.

Siden begynnelsen på denne idrettsgrenen har det vært mest vanlig med utendørsbaner, men under de olympiske leker i Calgary ble det for første gang tatt i bruk innendørsbane for hurtigløp på skøyter. Etter det fulgte flere land etter og i 1984 begynte både Berlin og Heerenveen og bytte tak over banen. Innendørsbaner er mye mer praktisk enn utendørs på grunn av at man dermed er skjermet for vind og vær, og det blir derfor mye mer rettferdige forhold for løperne. Den første innendørsbanen i Norge er vikingskipet, og ble bygget til OL på Lillehammer, og nå har dermed Norge en rekke innendørsbaner som blir benyttet både av idrettsmiljøet, men også av lokalbefolkningen.